Hva er min bedrift verdt?

Vanlige verdsettelsesmodeller for å verdsette bedrifter

For å komme frem til en rettferdig verdi bør både kjøper og selger verdsette bedriften ut fra én eller helst to til tre verdivurderingsprinsipper.

De vanligste metodene for å verdsette bedrifter i Norge er:

• Likvidasjonsverdi
• Substansvurdering
• Kontantstrømvurdering
• Multippelvurdering
• Relativvurdering
• Historisk inntjeningsevne

Det er viktig, uansett verdsettelsesmodell, å alltid ha tilgang til ferske tall for å kunne verdsette bedriften, som for eksempel halvårs- eller kvartalsregnskap.

Likvidasjonsverdi

Likvidasjonsverdi, noen ganger også kalt slakteverdi, er det man antar man kan få for eiendelene dersom virksomheten opphører og avvikles, og gjelden betales tilbake. Denne verdien skal være den absolutt laveste verdien som bør aksepteres ved overdragelse, da alternativet ellers er å avvikle virksomheten.

Substansvurdering

Den enkleste måten å verdsette en bedrift på er gjennom substansvurdering, som i praksis betyr at man tar verdien av eiendeler minus gjeld. Alle eiendeler og gjeld bør vurderes på tidspunktet for bedriftsvurderingen for å finne eventuelle under-/oververdier i balansen. Ofte kan det være store forskjeller mellom bokført og faktisk verdi, for eksempel på eiendommer. Det kan også oppstå spørsmål rundt verdsettelse av immaterielle eiendeler som for eksempel kildekode.

Kontantstrømvurdering

Kontantstrømvurdering er den mest brukte verdsettelsesmetoden, hvor man gjør en nåverdiberegning av selskapets fremtidige operative kontantstrøm. Det vil si, hva er verdien i dag av alle fremtidige kontantstrømmer? Den baseres på en detaljert prognose over resultat- og balanse de neste 5 til 10 år, og et antatt vekstnivå i selskapet. Hvert års fremtidige operative kontantstrøm nåverdiberegnes til hva det ville vært verdt på verdsettelsesdagen, og diskonteringsfaktoren som brukes er et veid gjennomsnitt av renten på rentebærende gjeld samt avkastningskravet for en ny eier. Fordelen med denne metoden er at man har fokus på fremtidig kontantstrøm, noe som er i kjøperens interesse, men risikoen for feilaktige antakelser er også stor. Små variasjoner i antakelser kan gi store utslag i det endelige nåverdiet, noe som er en stor risikofaktor. Derfor egner kontantstrømvurdering seg best for selskaper med stabile kontantstrømmer og god oversikt over investeringsbehovet de kommende årene.

Multippelvurdering

Multippelvurdering innebærer at man multipliserer resultat eller omsetning med en faktor. Faktoren varierer avhengig av om det er omsetning eller resultat, og mellom bransjer. Tommelfingerregelen er at større, veldrevne selskaper har høyere multipler, og mindre, eierstyrte selskaper har lavere multipler. Multipelen påvirkes også av vekst og andre faktorer.

Man kan delvis bruke multippelvurdering på historiske tall, men også på prognoser for kommende år. Er det et selskap hvor man forventer omtrent samme omsetning og resultat fremover, kan man ta utgangspunkt i historiske tall, da disse er sikre.

Vanligvis snakker man om P/E-tall, som er prisen for selskapets aksjer i forhold til resultat etter finansnetto. For å redusere påvirkningen fra for eksempel rentenetto, som avhenger av hvordan selskapet er finansiert, og avskrivninger, som avhenger av selskapets balanse, anbefaler vi å se på resultat før avskrivninger (EBITDA) i stedet. Dette resultatnivået er så nær et operativt kontantstrøm du kommer i resultatregnskapet og øker sammenlignbarheten mot andre selskaper. Ved å bruke en multipel på resultatet viser man hvor mange år det bør ta for kjøperen å tjene inn kjøpesummen. Se nedenfor hvordan man kan bruke verdsettelsesmultipler for å verdsette en bedrift sammenlignet med andre bedrifter.

Såkalt avkastningsvurdering er vanlig ved salg av bedrifter. Selskapet verdsettes da ut fra estimerte fremtidige årsresultater. Hvor mye man får betalt avhenger også av bransje.

Relativvurdering

Har man tilgang til aktuelle verdsettelser av lignende selskaper, for eksempel hvis en konkurrent nylig har blitt kjøpt opp eller om det finnes lignende selskaper som er børsnoterte, kan man sette sitt selskap i forhold til disse verdsettelsene. Denne metoden for bedriftsvurdering kalles relativvurdering. Har man tilstrekkelig mange lignende selskapers multippelvurderinger, kan man ved å ta gjennomsnitt- og medianverdien av disse selskapenes multipler bruke dette på sitt selskap og dermed få en implisitt bedriftsverdi.

Det er viktig å vurdere hva som skiller seg fra disse selskapene og objektivt se om man bør ha en rabatt eller premie i verdsettelsen sammenlignet med disse selskapene. For eksempel har børsnoterte selskaper ofte en premie sammenlignet med unoterte selskaper, da det finnes likviditet i aksjen, alt annet likt.

Historisk inntjeningsevne

En annen vanlig tilnærming er å se på selskapets historiske inntjeningsevne over tid. Dette er et godt supplement til mange andre verdsettelsesmetoder, fordi man tar utgangspunkt i noe som faktisk har skjedd i virkeligheten. Med støtte fra historikken utarbeider man deretter en prognose for de neste fem års økonomiske utvikling.

Definisjon av bedriftsverdi

Når du verdsetter en bedrift, start med å definere hva "bedriftsverdi" betyr. Det finnes to vanlige definisjoner av bedriftsverdi; Markedsverdi og Enterprise Value. Markedsverdi (market cap) er markedsverdien av et selskaps aksjer. For børsnoterte selskaper tar man pris per aksje x antall aksjer i selskapet.

Enterprise value (EV) er et selskaps totale verdi, man legger sammen både egenkapital + gjeld. Det vil si Market Cap + Lån – Kontanter. Det innebærer at man ved beregning av Enterprise Value justerer markedsverdien av et selskaps aksjer med netto gjeld i selskapet. Årsaken er at eieren av et selskap også er ansvarlig for selskapets gjeld, som en gang i fremtiden skal tilbakebetales. Enterprise value = market cap + rentebærende gjeld – kontanter.

Har selskapet mer rentebærende gjeld enn kontanter, blir enterprise value lavere enn market cap, noe som betyr at kjøperen betaler selgeren EV, men også tar over netto gjeld som utgjør forskjellen mellom EV og market cap.

Hva påvirker verdien på min bedrift?

Det finnes en rekke faktorer som påvirker verdien av en bedrift, noen av de viktigste er

• Vekst
• Lønnsomhet
• Forretningsplan (potensial)
• Størrelsen på markedet
• Markedsmuligheter
• Skalerbarhet
• Bedriftsverdi
• Eiendeler
• Risiko

Risiko

En av de mest avgjørende faktorene for bedriftens verdi er fremtidig risiko. Jo større risiko som er forbundet med bedriften, desto høyere avkastningskrav vil kjøperen stille. Kjøperen vil med andre ord bli kompensert med høyere avkastning for økt risiko. Derfor fører ofte høyere risiko til at verdien på bedriften reduseres og omvendt. Som selger bør man derfor legge stor vekt på å gå gjennom de ulike risikoene og imøtekomme dem for å gi kjøperen trygghet.

Hva koster en bedriftsvurdering?

Kostnaden for en bedriftsvurdering kan variere avhengig av flere faktorer, som bedriftens størrelse, bransje, kompleksitet og formålet med vurderingen. Generelt kan kostnadene for en bedriftsvurdering variere fra noen tusenlapper til titusenvis av kroner eller mer. For mer avanserte eller omfattende vurderinger, som kan inkludere for eksempel internasjonale aspekter eller immaterielle eiendeler, kan kostnadene være høyere og komme opp i titusenvis av kroner eller mer.

En vurdering utført av Selskapstorget koster kun 7900 kroner og er gratis dersom du ønsker å annonsere din bedrift for salg hos oss. Vi har gjort tusenvis av vurderinger av små og mellomstore bedrifter. Du får personlig kontakt for å forstå akkurat din bedrift og en profesjonell PDF med underlaget.