Både etablerte selskaper og nye entreprenører velger ofte å kjøpe eksisterende virksomheter. Delvis på grunn av synergieffekter og tidsbesparelser, men også fordi det i mange tilfeller er mer økonomisk. Det finnes også de som ønsker å ta steget fra å være ansatt til å bli selvstendig næringsdrivende, og velger å se hva som finnes på markedet. Uansett situasjon kan det oppstå mange spørsmål knyttet til selskapsoppkjøp og verdien av virksomheten. Les videre, så avklarer vi noen av spørsmålene som kan dukke opp når man vurderer å kjøpe eller selge en virksomhet!
Denne artikkelen er skrevet av Christina Hansson, Bedriftsmegler hos Selskapstorget
Når man kjøper en eksisterende virksomhet i stedet for å starte fra bunnen av, er det mye å ta hensyn til, men også mange fordeler. En stor fordel er at mange elementer allerede er på plass. Det kan for eksempel gjelde leverandørkontakter, kunderegister og varelager. Forretningsideen er allerede testet, igangsatt og har gitt resultater, og det er ikke like mange usikre faktorer som når man starter et selskap fra grunnen av.
Det kan gjøre det enklere å overta en virksomhet som allerede er i drift og fungerer, spesielt om man ikke har startet bedrift tidligere. Man slipper å ta de store innledende avgjørelsene om hvordan virksomheten skal utformes, men på den andre siden kan det være vanskelig å endre det grunnarbeidet som allerede er gjort. Det er alltid en risiko å stole på at de tidligere beslutningene som er tatt i selskapet er optimale. Kanskje ville man selv valgt å rette markedsføringen mot en annen kundegruppe eller bygge nettsiden på en annen plattform, og slike endringer kan både ta tid og være kostbare.
En annen viktig faktor å vurdere er tidsbruken. Å starte et selskap og få alle brikker på plass, eventuelle avtaler og tillatelser, registrere selskapet hos Brønnøysundregistrene, finne leverandører og lage en nettside, kan være en lang og tidkrevende prosess. Velger man i stedet å kjøpe en eksisterende virksomhet, kan man i mange tilfeller spare mye tid som ellers ville gått med til å etablere et fundament å bygge videre på.
En risiko man ikke bør undervurdere, er den tidligere eierens betydning for virksomheten. Dette kan for eksempel gjelde kundetillit eller kunnskap som kan være vanskelig å overføre til en ny eier. En stor fordel er om man kan få til en god overgangsperiode, og i mange tilfeller tilbyr den tidligere eieren å være involvert i selskapet en periode etter overtakelsen.
Hvis man allerede er næringsdrivende og ser etter en komplementær del til sin virksomhet, kan det være økonomiske fordeler og gode synergieffekter i å kjøpe et eksisterende selskap. Man kan overta en etablert kundebase for å utvide sin egen, og bli mer konkurransedyktig ved å samle flere produkter eller tjenester under samme tak. Det finnes bransjer som ligger nært hverandre og har mange kontaktpunkter, hvor det kan være store fordeler med å tilby et bredere utvalg av tjenester eller produkter på samme sted. Å kjøpe en eksisterende virksomhet kan derfor være mer lønnsomt økonomisk, da man kan fordele ressurser og integrere virksomhetene, og det kan også være tidsbesparende, siden det ofte tar lang tid å starte en ny forretningsgren.
Et viktig spørsmål å vurdere er hvilken type oppkjøp som er aktuelt. Er det et aksjeoppkjøp eller et oppkjøp av virksomhetens eiendeler (innmat)?
Ved et aksjeoppkjøp følger selskapets eiendeler og forpliktelser automatisk med i handelen. Ved kjøp av aksjer er det spesielt viktig å gjennomgå selskapets regnskap og forpliktelser nøye for å unngå negative og kostbare overraskelser.
Et innmatoppkjøp innebærer at kjøpet gjelder deler av eller alle selskapets eiendeler. Dette kan handle om materielle eiendeler som maskiner og varelager, men også immaterielle eiendeler som avtaler og rettigheter. Ved et innmatoppkjøp kan kjøperen altså overføre det kjøpte selskapets innhold, altså innmaten, til sitt eget selskap.
Når man begynner å se etter selskaper på markedet, støter man ofte på begreper som småbedrift, et bredt begrep som kan virke litt uklart. Til en viss grad brukes begrepet ofte for å beskrive selskaper som er mindre enn multinasjonale konsern, men det finnes en mer presis definisjon. Små og mellomstore bedrifter er begreper som benyttes i næringslivet over hele Europa, og definisjonen er derfor satt i euro. En småbedrift har flere enn 10 ansatte, men ikke mer enn 49, og en omsetning som ikke overstiger 10 millioner euro (EUR) per år, noe som tilsvarer ca. 110 millioner kroner (NOK). En mellomstor bedrift har mer enn 50 ansatte, men ikke mer enn 249, og en årlig omsetning som ikke overstiger 50 millioner euro (EUR), tilsvarende ca. 550 millioner kroner (NOK). Ofte forbindes småbedrifter med mikrobedrifter, som har færre enn 10 ansatte og en årlig omsetning på under 2 millioner euro, ca. 22 millioner kroner (NOK).
Det selges flest selskaper innen kategorien mikrobedrifter, men det finnes også små og mellomstore selskaper på markedet for den som leter etter slike virksomheter.
Det finnes flere ulike verdsettelsesmetoder som benyttes når man verdsetter et selskap, og hvilke som er å foretrekke avhenger av virksomheten som skal verdsettes. Sammenligner man mellomstore selskaper og mikrobedrifter, finnes det ofte ulike typer verdier å ta hensyn til, og immaterielle verdier som goodwill har ulik betydning og vekt.
Generelt kan man si at de viktigste faktorene å ta hensyn til er:
Det vanligste er å bruke tradisjonelle verdsettelsesmetoder der det er hensiktsmessig, som avkastningsverdi, substansverdi, likvidasjonsverdi og markedsverdi. Noen ganger benyttes P/E-tall, som er en nøkkeltall brukt for å vurdere om en aksje er dyr eller billig i forhold til selskapets inntjeningsnivå.
Likevel blir det ofte misvisende om man ikke ser på helheten. Det holder ikke å bare mate inn tall i en mal som produserer en verdi. Det kreves også en grundig analyse av selskapets økonomi, beliggenhet, kundebase, konjunktur og detaljerte fakta om virksomheten. Det er ikke uvanlig at det finnes verdier i et selskap som ikke fremgår av regnskapet, noe mange overser hvis de kun ser på tallene. I tillegg må man ta hensyn ikke bare til selskapets historikk, men også til dets fremtidige potensial og muligheter. Det er tross alt selskapets fremtid en ny eier kjøper.
Uansett om man vurderer å selge eller kjøpe selskap, ta inn en partner eller kjøpe en del av en virksomhet, bør man skaffe seg en god forståelse av virksomhetens verdi. Det finnes mange anledninger hvor man har behov for en upartisk og profesjonell selskapsvurdering. Man kan derfor si at alle selskapsoppkjøp starter på et eller annet vis med en verdsettelse, og med det sagt har man mye å vinne på å hente inn ekspertise og ikke minst en dyktig og erfaren bedriftsmegler eller verdsettingsmann med en god porsjon sunn fornuft.
Denne artikkelen er skrevet av Christina Hansson, Bedriftsmegler hos Selskapstorget
info@selskapstorget.no 
070 - 282 16 66
