Kjøpe selskap? Slik finansierer du kjøpet med banken

Står du foran et forestående oppkjøp eller generasjonsskifte og lurer på hvordan du skal finansiere det? Det finnes mange finansieringsmuligheter når du skal kjøpe selskap, men det kan være vanskelig å vite hvor du skal begynne. Nedenfor lister vi derfor opp noen ulike alternativer som kan hjelpe deg.

Egenkapital

Akkurat som ved boligkjøp må du som kjøper stille med en viss andel av kjøpesummen selv også ved selskapsoppkjøp. Hvor stor denne andelen må være varierer mellom långivere. Banker finansierer normalt mellom 50 og 75 prosent. I tillegg til egenkapitalen finnes det mange alternative finansieringskilder. En vanlig struktur er banklån som grunnfinansiering, eierlån eller annen finansiør som juniorfinansiering, og egenkapital på toppen.

Selgerkreditt

En selgerkreditt er en økonomisk avtale mellom kjøper og selger som innebærer at kjøperen forplikter seg til å betale deler av kjøpesummen over tid. Konkret betyr dette at selgeren stiller opp med et lån, en avbetalingsplan, på en del av kjøpesummen. Med denne løsningen kan kjøperen dele opp kjøpesummen i en del som betales direkte og en del som betales over tid med selskapets fremtidige overskudd. I tillegg til fordelen ved at du som kjøper ikke trenger å betale alt med en gang, er denne typen løsning svært positiv for deg som kjøper, da du sikrer gode forutsetninger for en vellykket overtakelse. Jo bedre det går for deg, desto mer kan selgeren få betalt over tid. Med en selgerkreditt sørger du for at både du og selgeren har samme insentiv for selskapets fremtidige utvikling, også etter kjøpet.

Lån

Ofte må det, i tillegg til egenkapital og selgerkreditt, suppleres med annen ekstern finansiering for å dekke hele kjøpesummen. Det mest tradisjonelle er å ta opp et banklån, hvor det finnes flere ulike typer lån som alle har sine særtrekk. Akkurat som ved boligkjøp deles også oppkjøpsfinansiering generelt inn i ulike lag, tilsvarende topp- og grunnlån, men omtales i stedet som senior eller junior gjeld i kapitalstrukturen.

Sikret gjeld – senior finansiering

Sikret gjeld kalles også “senior gjeld”, og kan sammenlignes med grunnlån ved boligkjøp. For et sikret lån har låntakeren ofte stilt med en form for sikkerhet, som kan bestå av faste eiendeler som eiendom, bygninger, kjøretøy, maskiner osv. Hvis låntakeren ikke betaler, kan långiveren (banken) ta pant i sikkerheten og selge den for å inndrive gjelden. Risikoen for långiveren anses som relativt lav, siden låntakeren har mye å tape, og lavere risiko for långiveren betyr ofte lavere renter på slike lån. Rentebetalinger og avdrag skjer som regel løpende gjennom lånets løpetid.

Etterstilt gjeld – juniorfinansiering

Etterstilt gjeld kalles også juniorfinansiering. Forskjellen mellom etterstilt gjeld og seniorgjeld er prioriteringen av kravene dersom et selskap går konkurs eller blir likvidert. Etterstilt gjeld har lav prioritet, noe som betyr at ved konkurs eller likvidasjon blir den junior gjelden først tilbakebetalt etter at den sikrede gjelden er fullt tilbakebetalt.

Hvis selskapet går konkurs, blir etterstilt gjeld tilbakebetalt etter at mange andre krav er gjort opp, noe som gjør risikoen for långiveren større. Det kalles også “junior gjeld” og har større variasjon når det gjelder oppsett og er mer fleksible med hensyn til vilkår. Ofte er dette lån uten avdrag, men med såkalt Pay-in-kind-rente, som betyr at renten legges til den totale gjelden og betales først når lånet forfaller.

Obligasjoner

En obligasjon er også et lån, men i stedet for å låne penger fra en bank utsteder eller selger staten eller et selskap obligasjoner. Staten eller selskapet betaler deretter (fast eller flytende) avkastning til den som eier obligasjonen. Obligasjoner har, som et banklån, en viss løpetid og forfaller vanligvis når långiveren har fått tilbake 100 % av investeringen.

Forfatter: Alexander Wange, Bedriftsrådgiver Selskapstorget