Hvordan verdsetter man unoterte selskaper?

Når man diskuterer selskapsverdsettelser antar man ofte at det handler om børsnoterte selskaper, der det er enkelt å sammenligne verdien mot resten av markedet. Unoterte selskaper møter imidlertid mange utfordringer for å få en like rettferdig verdsettelse.

Det finnes mange grunner til å gjennomføre en selskapsverdsettelse. Hovedsakelig benytter man dette verktøyet for å vurdere større finansielle beslutninger, som for eksempel bedriftsoppkjøp.

Unoterte selskaper, altså de som ikke har sine aksjer notert på en børs, utgjør en spesiell utfordring i denne sammenheng. Deres verdi bestemmes ikke av markedsprisen på aksjene, i motsetning til børsnoterte selskaper. Dette krever spesifikke metoder og teknikker for verdsettelse, som skiller seg fra de som brukes for børsnoterte selskaper.

På grunn av kompleksiteten i slike verdsettelser er det viktig å henvende seg til erfarne selskapsmeglere. I Am Growth er et selskap av denne typen, som tar hensyn til alle relevante utfordringer og aspekter for å gjøre din transaksjon så smidig som mulig.

Slik skiller verdsettelse av unoterte selskaper seg ut

Verdsettelsen av børsnoterte selskaper er relativt rett frem. Aksjemarkedet gir en direkte indikasjon på hva selskapet er verdt basert på aksjekursen. Denne prisen reflekterer markedets kollektive vurdering av selskapets nåværende og fremtidige inntjeningspotensial.

For unoterte selskaper er verdsettelsesprosessen mer kompleks, siden det ikke finnes et marked som direkte kan gi en pris. I stedet må analytikere bruke ulike metoder for å estimere selskapets verdi, hvor blant annet diskontert kontantstrømsmetode (DCF), sammenlignbare selskapsmultipler og regnskapsbaserte metoder ofte står sentralt.

Transparens og rapporteringsforskjeller

I tillegg til mangelen på et aktivt marked å sammenligne prissettingen med, oppstår en rekke andre utfordringer i verdsettelsesprosessen for unoterte selskaper. En av de mest betydningsfulle forskjellene mellom unoterte og børsnoterte selskaper er nivået på rapporteringskrav og åpenhet.

Børsnoterte selskaper må følge strenge regelverk når det gjelder finansiell rapportering og offentliggjøring av informasjon som kan påvirke aksjekursen. Dette inkluderer kvartalsrapporter, årsregnskap og umiddelbar rapportering av hendelser som kan påvirke selskapets finansielle situasjon.

Unoterte selskaper er ikke underlagt de samme omfattende rapporteringskravene. Selv om de fortsatt må følge grunnleggende juridiske og finansielle regelverk, som å levere årsregnskap til Brønnøysundregistrene og betale skatt til Skatteetaten, er de ikke forpliktet til å offentliggjøre detaljert informasjon om virksomheten og den finansielle utviklingen.

Disse manglene på rapportering og åpenhet kan føre til utfordringer når det gjelder verdsettelse av unoterte selskaper. Uten regelmessig og detaljert finansiell informasjon kan det være vanskelig å gjøre en nøyaktig vurdering av selskapets verdi.

Strategier for verdsettelse av unoterte selskaper

De utfordringene som er diskutert ovenfor gjør verdsettelsesprosessen spesiell for unoterte selskaper. Det finnes imidlertid flere strategier og metoder som kan brukes for å gjøre denne oppgaven mer håndterbar og gi et mer rettvisende bilde av selskapets verdi.

• Diskontert kontantstrømsmetode (DCF): DCF er en av de mest brukte metodene for å verdsette unoterte selskaper. Denne metoden innebærer å beregne selskapets forventede kontantstrømmer over en viss tidsperiode, og deretter diskontere disse til dagens verdi ved hjelp av en passende diskonteringsrente. Diskonteringsrenten bør reflektere risikoen som er forbundet med fremtidige kontantstrømmer.
• Sammenlignbare selskapsmultipler: Denne metoden innebærer å sammenligne selskapets finansielle nøkkeltall med tilsvarende selskaper som nylig har blitt solgt eller verdsatt. Dette kan innebære å se på multipler som pris/inntjening, pris/bokført verdi eller EBITDA-multipler. Denne metoden kan være utfordrende for unoterte selskaper, da det ikke alltid finnes tilgjengelige sammenlignbare selskaper.
• Regnskapsbaserte metoder: Regnskapsbaserte metoder, som netto realiserbar verdi eller substansverdi, kan også brukes for å verdsette unoterte selskaper. Disse metodene fokuserer på selskapets balanse og kan være spesielt nyttige for selskaper med betydelige fysiske eiendeler.
• Venture capital-metoden: For unoterte selskaper i tidlig fase kan venture capital-metoden være aktuell. Denne metoden ser på selskapets forventede exit-verdi ved et fremtidig salg, og diskonterer denne verdien tilbake til dagens verdi.

Uansett hvilken metode som benyttes, er det viktig å huske at verdsettelse av unoterte selskaper innebærer en høyere grad av usikkerhet enn verdsettelse av børsnoterte selskaper. Det krever grundig analyse, god kjennskap til selskapet og markedet, samt en viss grad av subjektiv vurdering.

Hvorfor investere i unoterte selskaper?

Til tross for utfordringene med å verdsette et unotert selskap, finnes det mange grunner til å satse på denne typen investeringer.

For eksempel kan de brukes som en effektiv del av en diversifiseringsstrategi. Ved å spre investeringene over ulike sektorer, geografiske områder og selskapsstørrelser, kan investorer redusere risikoen for at porteføljen påvirkes negativt av en enkelt hendelse eller markedsutvikling. Dette kan balansere de høyere risikoene som er forbundet med unoterte investeringer, og bidra til en mer stabil langsiktig avkastning.

Til slutt kan tilgang til bransjespesifikk ekspertise og et omfattende nettverk av kontakter være en uvurderlig ressurs når man investerer i unoterte selskaper. Ekspertise kan gi innsikt i bransjetrender, konkurransedynamikk og selskapets posisjon i markedet, mens et sterkt nettverk kan gi tilgang til investeringsmuligheter som ellers ville vært vanskelige å oppdage. Et godt nettverk kan også være en kilde til verdifull rådgivning og støtte, noe som kan være avgjørende for å navigere i den komplekse verden av unoterte investeringer.

Forfatter: Alexander Wange, Bedriftsrådgiver Selskapstorget