Konsernbidrag [2026] – skattemessig utjevning mellom selskap i konsern

Publisert: 2026 · Sist oppdatert: 2026

Konsernbidrag er en av de kraftigste skatteoptimaliseringsmulighetene som norske konsern har til rådighet. Ved å overføre penger mellom AS i samme konsern kan et selskap med overskudd redusere sin skatt, mens et selskap med underskudd får bruke tapet effektivt.

I denne guiden går vi gjennom hva konsernbidrag er, vilkårene for å bruke det, hvordan det beskattes hos giver og mottaker, forskjellen mellom konsernbidrag og utbytte, og praktiske eksempler på hvordan holdingstrukturer utnytter det.

Hva er konsernbidrag?

Konsernbidrag er en formell overføring av kapital fra ett norsk AS til et annet norsk AS innenfor samme konsern, hvor giver får skattefradrag for beløpet og mottaker skattlegger beløpet som inntekt. Nettoeffekten er at skatten “flyttes” fra giver til mottaker.

Formålet er å gjøre det mulig å utjevne skattemessige resultater mellom selskap i samme konsern – slik at et selskap med underskudd kan absorbere overskudd fra et søsterselskap, i stedet for at overskuddet blir stående ubrukt.

Reglene er hjemlet i skatteloven §§ 10-2 til 10-4 og suppleres av vilkårene for konsern i aksjeloven kapittel 6.

Vilkårene for konsernbidrag

1. Norsk AS eller ASA: både giver og mottaker må være norske aksjeselskap (eller ASA)
2. Konserntilknytning: morselskapet må eie mer enn 90 % av aksjene og stemmene i selskapene som gir/mottar bidrag
3. Samme skatteår: bidraget må dekke samme regnskapsår hos giver og mottaker
4. Fri egenkapital hos giver: giver må ha tilstrekkelig fri egenkapital til å foreta overføringen
5. Ikke bryte forsvarlighetskrav: styret hos giver må vurdere at selskapet fortsatt har forsvarlig egenkapital og likviditet
6. Formalisert vedtak: både styret og generalforsamlingen må vedta konsernbidraget

90 %-terskelen er hard: Har morselskapet 89,9 % av datterselskapet, er konsernbidrag ikke tillatt. Ved deling av datterselskap (som 80/20) kan det være aktuelt å endre eierstrukturen først.

Skattemessig behandling

Hos giver

• Konsernbidraget føres som fradrag i giver-selskapets skattemessige overskudd
• Effekt: reduserer beskattet overskudd med bidragets størrelse
• Skattebesparelse: 22 % (selskapsskatt) × bidragets størrelse

Hos mottaker

• Konsernbidraget føres som inntekt i mottakers skattemessige regnskap
• Effekt: øker beskattet overskudd med bidragets størrelse
• Skatt: 22 % (selskapsskatt) × bidragets størrelse
• Hvis mottaker har fremførbart underskudd: bidraget kan brukes til å absorbere dette skattefritt

Netto effekt for konsernet

• Ved likt skattegrunnlag hos giver og mottaker: skatten flyttes, ikke reduseres
• Ved fremførbart underskudd hos mottaker: skatten reduseres med opp mot 22 % av bidraget
• Ved forskjellige skattesituasjoner (som utenlandsk driftssted): kan gi lavere samlet skatt

Praktisk eksempel

Kari Holding AS eier 100 % av to datterselskap:

• Kari Drift AS: overskudd 2 000 000 kr i 2025
• Kari Utvikling AS: underskudd 800 000 kr i 2025 (nystartet)

Selskap	Overskudd/underskudd	Skatt 22 %
Kari Drift AS	2 000 000 kr	440 000 kr
Kari Utvikling AS	−800 000 kr	0 kr (fremføres)
Konsernets total skatt 2025	1 200 000 kr	440 000 kr

Uten konsernbidrag:

Med konsernbidrag 800 000 kr fra Drift til Utvikling:

Selskap	Justert overskudd	Skatt 22 %
Kari Drift AS	2 000 000 − 800 000 = 1 200 000 kr	264 000 kr
Kari Utvikling AS	−800 000 + 800 000 = 0 kr	0 kr
Konsernets total skatt 2025	1 200 000 kr	264 000 kr

Besparelse: 176 000 kr (440 000 − 264 000). Konsernbidraget har utnyttet Utviklings underskudd umiddelbart i stedet for å fremføre det i årevis.

Konsernbidrag vs utbytte

Faktor	Konsernbidrag	Utbytte
Eierkrav	Mer enn 90 %	Ingen minimum (eierandel gir andel)
Skatt hos mottaker	Full inntektsskatt (22 %)	Fritaksmetoden (0,66 %) hvis mottaker er AS
Skatt hos giver	Fullt fradrag (−22 %)	Ingen (utdeling etter skatt)
Retning	Alle retninger i konsern	Alltid ovenfra og ned
Formalitetsnivå	Vedtak av styre + generalforsamling	Vedtak av generalforsamling
Timing	Må gjelde samme skatteår	Basert på siste årsregnskap
Nettoeffekt for konsern	Utjevner skatt	Overfører kapital

Bruk konsernbidrag når: ett datterselskap har underskudd som kan absorberes av et annets overskudd, eller når skatt kan reduseres ved å flytte inntekt til en enhet med utnyttbart underskudd.

Regnskapsmessig behandling

• Hos giver: bokføres som kostnad (redusert egenkapital) mot mellomværende med mottaker
• Hos mottaker: bokføres som inntekt (økt egenkapital) mot mellomværende med giver
• Nettoeffekt på konsernregnskapet: null (elimineres i konsolideringen)
• Ved ubetalt bidrag ved årsskiftet: føres som kortsiktig fordring/gjeld

Konsernbidrag påvirker ikke det konsoliderte regnskapet – kun de individuelle årsregnskapene til giver og mottaker.

Konsernbidrag ved holdingstruktur

I en typisk holdingstruktur er konsernbidrag ofte den optimale måten å flytte kapital mellom søsterselskap:

• Fra drift-AS til holding: kan gi skattefradrag hos drift, men holding må ha fremførbart underskudd for at det skal lønne seg (ellers er utbytte via fritaksmetoden billigere)
• Fra ett driftsselskap til et annet: praktisk for å utjevne resultater eller finansiere ekspansjon
• Fra holding til drift: kan brukes til å finansiere nye satsinger uten å måtte gjøre kapitalforhøyelse
• Ved fremførbart underskudd hos mottaker: konsernbidraget absorberes skattefritt – dette er den kraftigste bruksscenarioet

Fallgruver og vanlige feil

• 90 %-terskelen ikke oppfylt: konsernbidraget blir underkjent, både fradrag hos giver og eventuell skattefri behandling hos mottaker faller bort
• Ikke formalisert vedtak: styret og generalforsamlingen må vedta både gjennom protokoll
• Feil regnskapsår: bidraget må dekke samme år hos giver og mottaker
• Giver mangler fri egenkapital: styret blir personlig ansvarlig
• Forsømmelse av forsvarlighetskrav: aksjeloven § 8-1 gjelder også for konsernbidrag
• Utbytte forkledd som konsernbidrag: skattemyndighetene kan omkarakterisere
• Utenlandsk mor: konsernbidrag kan i utgangspunktet ikke krysse landegrenser (unntak for EØS i visse tilfeller)

Timing – når og hvordan vedtas konsernbidrag

1. Styret hos giver foreslår konsernbidrag – basert på foreløpig årsresultat
2. Styret hos mottaker aksepterer forslaget
3. Generalforsamlingen hos begge vedtar bidraget (ved ordinær eller ekstraordinær GF)
4. Formell overføring: kan skje kontant eller som mellomværende
5. Rapportering: konsernbidraget føres i selskapenes skattemeldinger for det aktuelle året

Praktisk tip: Beslutningen bør fattes så tett opp mot regnskapsavslutning som mulig – ofte i februar/mars – slik at styret vet både gi- og motta-selskapenes reelle skattemessige posisjon.

Vanlige spørsmål om konsernbidrag

Hva er konsernbidrag?

Konsernbidrag er en formell overføring av kapital mellom to norske AS i samme konsern hvor giver får skattefradrag og mottaker skattlegger beløpet – slik at skatten “flyttes” mellom selskapene.

Hva er vilkårene for konsernbidrag?

Både giver og mottaker må være norske AS/ASA, morselskapet må eie mer enn 90 % av begge, bidraget må gjelde samme skatteår, og giver må ha fri egenkapital.

Hva er forskjellen på konsernbidrag og utbytte?

Konsernbidrag gir skattefradrag hos giver og skattlegges fullt (22 %) hos mottaker. Utbytte gir ikke fradrag hos giver og beskattes med 0,66 % hos mottaker under fritaksmetoden.

Kan konsernbidrag gis motsatt vei (fra datter til mor)?

Ja. Konsernbidrag kan gis i alle retninger i konsernet, så lenge 90 %-eierkravet er oppfylt.

Beskattes konsernbidrag hos mottaker?

Ja, som ordinær inntekt med 22 %. Har mottaker fremførbart underskudd, kan bidraget absorberes helt eller delvis skattefritt.

Kan konsernbidrag krysse landegrenser?

Som hovedregel nei. Innenfor EØS finnes noen begrensede unntak, men internasjonale konsernbidrag er ikke standard.

Når bør vi vedta konsernbidrag?

Tett opp mot årsavslutning – ofte i februar/mars – slik at styret vet både gi- og motta-selskapets reelle skattemessige posisjon for det aktuelle året.

Kan alle AS i konsernet delta i konsernbidrag?

Kun norske AS/ASA hvor morselskapet har mer enn 90 % av aksjer og stemmer. Deleide selskaper og utenlandske selskaper deltar normalt ikke.

Trenger du hjelp med holdingstruktur eller skatteoptimalisering?

Riktig struktur og bruk av konsernbidrag kan spare konsern hundretusener årlig. Ring 0702 82 16 66 eller start med en gratis verdivurdering.

Ser du etter bedrifter å kjøpe? Se ledige objekter på Selskapstorget.

Les også: Holdingselskap i AS · Fritaksmetoden · Selskapsskatt i Norge · Utbytte fra AS.

Kilder og videre lesing

1. Skatteloven §10-2 til §10-4 (Lovdata)
2. Aksjeloven kapittel 6 – Konsern (Lovdata)
3. Skatteetaten – Konsernbidrag
4. Regnskapsloven (Lovdata)

Forbehold: konsernbidrag er skattemessig komplekst. Konsulter alltid revisor eller skatterådgiver før vedtak.

Forfatter: Hugo Åkerman, daglig leder Selskapstorget. Sist oppdatert: 2026.